LAIKA KLUBB NORGE

Heij, lurer på om noen har råd til oss, sliter med at Tispa vår Troya på 5 månder, er nervøs og glefser etter barn og voksne på besøk, hun er også fælt til og bjeffe. har prøvd flere metoder men hun er like nervøs og skvetten.

så har dere noen råd er vi lutter øre ?=)

Vanskelig å gi noen konkrete råd når jeg ikke har truffet hverken deg/dere eller hunden deres. Ikke vet jeg hva slags "metoder" dere har prøvd heller.

Men på generellt grunnlag vil jeg si at en laika eller hvilken som helst hund trenger et forutsigbart, fast og bestemt lederskap og innrette seg etter. Og den udiskutable lederen er deg. Hunder som vet sin plass i flokken vil være rolige og omgjengelige, uten behov for å teste ut eier eller de rundt seg. Da du har avklart dette for den.
Mange hundeeiere mener selv de er den ubestridte lederen av flokken, men det er desverre ikke alltid hundene deres er enige i det . Da er heller ikke rollene avklart for hundens del.
At en 5 mnd gammel hvalp er nervøs og glefser etter folk, kan ha mer med usikkerhet og forvirring og gjøre. Ikke at hunden er agressiv og vil bite folk.
Valper/ unghunder har godt av å få være med på mest mulig, som skogsturer, biltur, småærend ol. Da får den stadig nye utfordringer i hverdagen og lærer seg å takle disse. Dette vokser hunden på og blir tryggere.
For å få en trygg hund må du også bruke mye tid på den, det er nå grunnlaget blir lagt. Ut i skogen med leverposteiboks i lomma for å trene innkalling, bruk tid og kos dere ute. Det vil du få igjen for seinere.

Og oppdra en hund er og korrigere/slå ned på uønsket atferd og rose/belønne ønsket atferd. Gjør du dette riktig vil du i de fleste tilfellene få den hunden du fortjener.
Det er viktig at du får plukket av uvanene til hunden nå i ung alder for det vil være mye vanskeligere når hunden blir eldre.
Det jeg vil anbefale deg å gjøre er å melde deg og hunden på valpekurs/dressurkurs. Eller om du kjenner noen du er sikker på har god peiling på hund til å være med dere og veilede dere.
Dette er noen velmenende råd på veien, ingen fasit. Ønsker dere lykke til.

Mye av min filosofi ligger på samme plan som arieltho sier.
Likevel tenkte jeg supplere og spesifisere litt hva jeg tenker, også fordi jeg er i gang med en nå 4 mnd gammel valp igjen, så nå får jeg testa meg igjen .
Da jeg henta min, blei den avklimatisert og jobbet med for å få den stueren, gi den trygghet og holdepunkter. Ikke leking inne ( oss i mellom), ut å gjøre det. Og viktig: Bevisst dominans!.......

Alle som har hund, har uansett ubevist dominans på en eller annen måte.
Eksempel:
Du skal trene utslag og søk; du går ut i skogen og hunden følger deg: dominans! Du går først og den etter….
Du skal gå tur med hunden i bånd: Dominans!
Du bestemmer hvor langt, fort, osv. : Dominans!

Fra jeg henta den i slutten av februar til båndtvangen kom, har jeg hatt 120-130 timer i skogen med valpen. Hvorfor? Fordi jeg skal ha hundens fokus til å bli på skog, prestasjon, selvstendighet til jakt. Da håpet jeg at den skulle se det positive, aktive, og mest gøyale i de turene; altså posititivt!
Fokuset til en så energisk og livsglad hund med sterke instinkter bør ikke bli hus og hundegård, det er bare en plass den må være og vente på at den kan komme ut og gjøre det den er skapt for og liker, mener jeg. Får de ikke brukt seg i riktige omgivelser og oppgaver, får man fort mange, (for oss mennesker), avvik.

Vil nevne eksempler for å beskrive forskjellige slike symptomer:
Får du lov å ta mat fra hunden?: Er du sjef nok til å ta fra den mat? Gjør du ikke det, er det fordi den ikke stoler på deg, fordi du ikke er leder nok, eller begge deler. Lær den at du bestemmer over andre og, og gir den jevnlige bekreftelser på dette. Valper glemmer fort, det er trygt for dem.
Bjeffing i hundegård: Den jakter som best den kan om den ikke er nok ute(da ifra hundegården), eller kanskje den vil ha tak i deg som leder, ett av 2. Slipp den så får du svar på hvorfor den bjeffer. Reiser den, vil den på jakt selv om du ikke blir med. Blir den, ville den ha selskap av deg som leder.
Hund som maser og vil ut: Du går først igjennom dører, ellers dominer den.
Hunden drar i bånd: og hunden går ved siden av deg, eller der du vil, når dere er ute, ellers dominer den.
Jeg mener mange problemer kan løses om man dominerer sin hund.

Hva er dominans?: Jeg mener med det at man tar lederrollen alltid. Det er i dag et hav av klikking, godbiter, hundepsykologer(gjerne mot et dertil egnet honorar), osv. Alt dette er sikkert bra og riktig, men jeg har ikke hode eller utdannelse til å skjønne all denne teorien.
Jeg tenker ulv, ulveflokk, enkle tydelige signaler, og prøver da som leder: det jeg vil, skal også hunden ville. Er jeg sur, vel, da skjønner den fort det, er jeg glad, skjønner den det og.
Kommandoen nei skal ikke bare være en lyd i luften, det skal være håndbrekk. Det er et forvarsel om at korrigeringsprosessen er i gang. Gjentar man det gang på gang uten oppfølging, blir det bare støy for hunden.
Stopper den ikke, må det ny korreksjon. Hva gjør ulvene da? Et snerr og et dunk i skulder/hals. Stopper det fremdeles ikke, er det tak i nakkeskinn, og rett ned. Da skal du få en underkastelse som respons: Liggende på siden med blottlagt mage uten å møte blikket ditt helt rolig. Der skal den ligge så lenge man gidder. Ikke press en allerede nervøs hund altfor langt de første gangene på dette, det er ekstremt psykisk belastende om den er usikker på leder. Der må man prøve seg noe frem, en trygg hund blir liggende så lenge man vil. Et hakk videre er om man står på alle fire over en hund som underkaster seg. Da skal man ikke se på den, bare stå der og stråle i lederrollen sin over den. Deretter flytter man seg vekk uten å gi hunden oppmerksomhet (man skal også være ferdig med hendelsen og da). Begynn tidlig, lettere med en valp enn en voksen hund.
Dominans er også mye mer enn dette, men for meg er dette beskrevne noen av de viktigste virkemidlene i pregingen av valp. Men viktigst, dominans er ikke vold, det er styrke og selvsikkerhet, finne måter å overgå hunden på.
Angående det beskrevne problem, tenker jeg at hunden prøver å ta kontroll, fordi den er usikker på sin rolle i flokken. Virkemidler jeg hadde prøvd (hvis lederskapsrollen er på plass):
Ro ned hunden, den skal ikke ta i mot gjestene. Ikke slipp den til døren. La den forbli der den er, gi den beskjed fortsatt om å bli der. Jeg bruker nei om den vil ut, da det ikke er trening, men oppdragelse, ta korrigeringen videre om ikke hunden adlyder.
Som regel får man selv besøk, ikke hunden, så la folk overse den, ikke engang se på den, øyenkontakt kan være kontakt/utfordring. Etter en stund, når gjestene har hilst på alle dere andre, (gjerne deg først, du er lederen) kan hunden gå fritt. La gjestene fremdeles overse den, det er din jobb som leder å korrigere(se ovenfor) alle uønskede reaksjoner, kort og kontant. Men ikke ta med problemet, stopp når korrigeringen er gjort, rett tilbake i nøytralt modus. Hilser de ikke på hunden, framstår den veldig langt nede på rangstigen.
Kan gi mange forklaringer og råd, men jeg opplever selv hvor vanskelig det er. Hørtes fryktelig fint ut det jeg skrev her, det etter min mening et bra utgangspunkt. Men man må treffe på tid, effekt, styrke; mange parametre. Likevel kan det være underliggende faktorer som utløser avvikene, da kreves det litt mer tenking.
Tenk ulv, og led flokken, også menneskene som er der, det er viktig, og vær konsekvent, hvilke ord man bruker, velger man selv, hunden forbinder det med handlingen. Beskrivelsene mine er sikkert sett fra manges synspunkt helt feil. Grunnen til jeg gjør det, er at det virker for meg, hundene mine er snille, i alle fall med folk. Jeg får aldri verdens beste hund, men den er min, er med meg, gleder meg. Vi jakter, forventningene er der, men samtidig blir jeg aldri fornøyd, alltid noe å korrigere, alt med hund er for meg kompromisser.
Om man stiller krav til seg selv for å få det til, videreføres også kravet til hunden, den vil prestere mer og gjør mer for å få lederen fornøyd. Flokkdyr er slik; streng, men snill sjef gjør at man ønsker å prestere mer.
Heldigvis er hundene mye ærligere enn oss. Mange gale, uforståelige kommandoer som blir gitt, blir tilgitt. Ei heller er de hevngjerrige som oss, til ettertanke...... Lykke til

Tusn takk for mange tips fikk mye hjelp av dette
hun er ikke nervøs når det gjelder mat, men når det er fremed folk som går imot/rundt henne så trekker hun seg først unna, åsså når de begynner og komme seg utenfor band vidde så løper hun og biter dem i beine, som om hun skal passe på oss(eierne).

Er det at hun skal beskytte, eller føler hun seg oversett, ellr hva kan det være.....

Hva grunnen er til at hun gjør dette er ikke så viktig. Det som er viktig er at dere korrigerer dette nå mens hunden ennå er valp. Som jeg skrev lenger opp så er det viktig å slå ned på uønsket atferd og rose/belønne ønsket atferd. Da får du hunden du fortjener selv. Dette kommer under uønsket atferd og må derfor plukkes av hunden.
Korrigering for meg er et tydelig NEI en eller to ganger, har jeg ikke fått oppmerksomheten da gir jeg hunden en korrigering en eller annen plass på hodet/ framkroppen, ikke veldig hardt men en rask og bestemt touch med hånden( Et bitt), samtidig som jeg gjentar et klart NEI. Har jeg ikke da fått oppmerksomheten til hunden så tar jeg den i nakken og rett ned med den. Her skal du ha kontroll på hunden helt til den ligger helt rolig uten å være anspent i kroppen. Da har hunden vist at den gir seg og du kan slippe opp igjen. Hodet og halen er det siste hunden legger helt ned, er det bare dette som mangler kan du hjelpe den med det. Da legger du hånden over hodet, gjerne over øynene også og presser (ikke hardt)hodet rolig men bestemt ned. Da viser du hunden at den skal helt nedpå og gi seg helt før den kommer opp igjen.
Må du ta korrigeringen så langt er det viktig å fullføre øvelsen helt og uten at du viser svakhetstegn, det vil bli lettere for hver gang. Dette må gjentas og gjentas til uvanen er plukket av hunden. Klarer du ikke denne øvelsen på valpen eller når den er voksen, da er du heller ikke sjefen i forholdet og vil ha problemer med å ha kontroll eller korrigere hunden din i visse situasjoner. Det er viktig at du som eier gjennomfører dette for det er du som skal ha kontroll på hunden. Folk har ofte vanskelig for å tro det men av dette får du også en tryggere og roligere hund. Den stoler på deg som leder og at du tar deg av uavklarte situasjoner/hendelser/utfordringer som dukker opp underveis, hunden slipper da å tro at den må gå i front for å ordne opp, og utvikle dårlig atferd på dette. Ting skjer ikke over natten, en må gjenta og gjenta til det sitter. Det som er greit er at når hunden har skjønt eskaleringen i korrigeringsprosessen holder det etterhvert med bare et nei, så har den skjønt poenget. Og det går da mye lettere å plukke av den andre uvaner som evnt måtte dukke opp.
Dette er slik jeg gjør det og mange med meg.
Det er mange meninger om dette, og mange mener ikke noe i det hele tatt men det ser du ofte igjen på hundene deres.
Snakker du med andre eller kommer deg på kurs kan det hende de gir deg andre verktøy og jobbe med hunden. En må finne det som passer for seg, det som er viktig er å holde den røde tråden i opplegget så hunden også forstår det.

Kort fortalt:
1 : Dominans:
Lær hunden hvem som bestemmer hele tiden! Det er du!
2 : korrigering eller belønning:
Så bruker du faste kommandoord/- signaler som er dine og hundens.
Når den skjønner hva du bruker som er nei, bruker du det.
likeledes lager du ja. Vær konsekvent!
Da har du korrigering eller belønning klart til alle tider og situasjoner.

Har egentlig veldig lite å gå ut i fra, men i min lille verden, tror jeg hunden din er usikker, det kan blant annet være tidligere hendelser, og/eller at den er usikker på oppgavefordelingen mellom deg og den i forhold til hendelsen. Overtar du ansvaret med dominans, vil jeg tro at du og hunden er kvitt problemet. Dette hadde jeg prøvd først, mener det er uansett bare sunt for hunden, dermed også eier, alt blir enklere, mener jeg.

Lykke til

setesdølen wrote:...alt blir enklere, mener jeg.

+1