jenssko wrote:Id sporing går vel ut på at hunden skal følge ett spor uansett hva det er, man kal legge spor med syltetøy, dra en fisk eller hva som helst. meningen er at man skal trene hunden så den ikke så lett blir påvirket av andre ting,

nyere dyrespor feks. Mener politi og militære enheter trener redningshunder slik. Tror neppe det hjelper og trene hunden på blodspor hvis den skal finne ett påkjørt dyr uten ytre skader, stort sett blir de funnet men mange mister man sikkert også, spesielt hvis det er mange andre dyr som trakker rundt.
Jeg kunne relativt mye teori en gang i tiden, men det har jeg gitt litt f"### i, men har snart 200 ettersøk på skadd vilt, som har fortalt meg masse om jobben.
Blei så lei masse teite subjektive diskusjoner etter hva de enkelte raseklubber og hundeførere prøvde å få igjennom i regler, osv.
Min mening er at jakt er en ting, ettersøk noe annet, og også en blanding av begge deler. Hva gjør man når et særskilt dyr skal følges og finnes?
For min del oppfatter jeg ettersøk som en veldig annerledes jakt på skadd dyr enn samme viltart friskt, mye pga endret adferd, igjen avhengig av skade.
Tror Id-søk er å følge et særskilt dyr gjennom en verden av lukt, også dyr av samme art.
Dyr som har skade/blitt skadet oppfører/ kan oppføre seg annerledes enn friske, også igjen avhengig av skaden.
Har i flere tilfelle sporet dyr med åpne brudd som jeg aldri har funnet en bloddråpe etter (på snø). Vomskudd gir lite blod, men på klamme, varme dager kjenner du lukta når du sporer etter. Du vet ikke noe før du konstaterer, stort sett.
Har du en hund du vil bruke til ettersøk? Hvordan vil du fortelle den at den skal gå forbi friske dyr og spore videre på det skadde?
Løshunder/ stillende hunder er som regel jaktmaskiner om de er bra. Hva gjør den da når man går fremover på et spor, og plutselig får bra overvær i nesa fra side? Vil tro den veksler over og tar dette.
Det er jo faktisk det en løshund skal, det er jo kjempebra jakthund. Men det var kanskje ikke det skadde dyret som sto i enden av lukttunnelen, men en frisk en.
Da har man endel å nøste opp før man er tilbake til konstatert spor etter det skadde viltet.
Tren løshundvalper på blod fra de er 9-10 uker gamle, da VISER OG TRENER du hunden på at den skal følge spor, og at det er et mål i enden som er gøyalt, gir ros og uttelling, og hunden får og sportrening i agurktiden. Dessuten lærer fører seg å lese hunden og begge får bra tid sammen ute

.
Mange vil nok påstå at det ikke er bra for løshunder, men da vil jeg påstå at de ikke er nok ute med den som løshund i tillegg.
Personlig tror jeg blod på sportrening er mest symbolsk for oss mennesker, mer det enn realisme. Dette fordi at mange forståsegpåerene som snakker om: antall lukteceller, vittring, og all den andre, sikkert for noen, superinteresante teorien, har rett, ja, da bør jo hunden kjenne lukt av frykthormoner, smertestoffer, stressstoffer, eller hva alt dette heter?
Er det foredlet jaktlyst i hunden, tror jeg man må ha sporet mye med den som valp om den skal bli en skikkelig god sporhund. Men det kan den bli! Og jeg som fører trenger trening for å lese hunden bra, ikke minst.
Vil samtidig nevne at noen av hjelpemidlene jeg har brukt på ettersøk er sporhunder, bandhunder, løshunder, snøskuter, utenhund. Ettersøk er mye rart, du vet ikke hva oppgaven bringer før du er ferdig.
Vil nevne at jeg har hatt private-, offentlige- og spesielle oppgaver i forhold til beskrivelsene med hjelpemidler

.
Har man papirer og lovverk i orden, er det resultatet som gjelder. Har dessverre ikke sans for de som friskmelder dyr uten at de har SETT at dyret virkelig er friskt! Det skjer ofte, dessverre. Har selv konstatert dette i flere tilfelle. Det er lavmål.
Jeg skriver ikke dette for å skryte, jeg skamskjøt en elg tidlig i min jaktkarriere. Det som skjedde i den jakten og det søket, er et skoleeksempel på hvordan det meste IKKE skal gjøres. Prøver vel etter fattig evne å gjøre opp for det enda.
Vi banner båndtvangen opp og ned, men det er en fin tid til agurkaktiviteter, som sportrening, skrive på forum, osv,
